Egil Haxthow
| Egil Haxthow | |||
|---|---|---|---|
| Født | 24. juni 1924[1] | ||
| Død | 3. jan. 2014[1] (89 år) | ||
| Beskjeftigelse | Skribent | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund[1] | ||
Egil Haxthow (født 24. juni 1924, død 3. januar 2014) var en norsk jurist og forfatter.
Hans hørespilldebut Den store Charlotte handlet om et paradokst hat-kjærlighetsforhold mellom ektefolk. Haxthows andre stykke Polsk visitt beretter hvorledes den kalde krigen kommer mellom to mennesker som tilfeldigvis møter hverandre. Det ble valgt ut til å representere Norge i Prix Italia i 1980.
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- 1990: Calamaritos (noveller)
- 1988: Winthrows hus (roman)
- 1987: Elena spiller Chopin (roman)
- 1986: Diamanter og hakekors (roman)
- 1984: En skål med oliven (roman)
- 1983: Polsk visitt (hørespill)
- 1983: Dagen (hørespill)
- 1979: Den store Charlotte (hørespill)
- 1976: Kjære Brams (roman)
- 1966: Men Torgrim er død (roman)
- 1964: Det er jo deg jeg er glad i (roman) (Psevdonym: Gunnar Vigan)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c www.begravdeioslo.no[Hentet fra Wikidata]
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Hartenstein, Tilman: Det usynlige teatret: Radioteatrets historie 1926-2001, Oslo 2001, s. 211
- Kulturnett.no / Kunstnere og artister / Egil Haxthow[død lenke]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) Egil Haxthow hos Sceneweb